Dok. nr. 34. (1892). Forslag til Lov indeholdende Forandringer i Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne af 26 de Juni 1889. StortingetGoogle Scholar

Grunnlova 17. mai. (1814). Kongeriget Norges Grundlov 17 de Mai 1814.Google Scholar

Grunnlova 4. november. (1814). Kongeriget Norges Grundlov 4 de November 1814.Google Scholar

Handlingsplan. (2009). Handlingsplan for samiske språk. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Google Scholar

Innst. O. II A. (1889). Indstilling fra Kirkekomiteen angaaende den Kongelige Proposition til Lov om Folkeskolen paa Landet. Stortinget.Google Scholar

Innst. O. II B. (1889). Indstilling fra Kirkekomiteen angaaende den Kongelige Proposition til Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne. Stortinget.Google Scholar

Innst. O. nr. 44. (1892). Indstilling fra Kirkekomiteen i Anledning Forslag fra Det norske Samlags Styre til Lov indeholdende Forandring i Lov om Folkeskolen paa Landet af 26 de Juni 1889 § 73 og i Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne af samme Dato § 64. Stortinget.Google Scholar

Innst. S. nr. 111. (1885). Indstilling fra Kirkekomiteen angaaende Repræsentanterne Juels, Liestøls og Fleres Forestilling om Folkemaalets Ligestillen med Skriftsproget. Kristiania: Stortinget.Google Scholar

Lover, . (1917). Love vedtat paa det seksogsekstiende ordentlige Storting. Tillæg til Stortingstidende. Kristiania: Stortinget.Google Scholar

Målbrukslova, . (1932). Um målbruk i statstenesta. Lov frå 6. Juni 1930 og Kongeleg resolusjon frå 29. Januar 1932, med kommentar. Oslo: Kyrkjedepartementet.Google Scholar

Mållova, . (1980). Lov om målbruk i offentleg teneste. Lovdata. http://lovdata.no/all/hl-19800411-005.html.Google Scholar

Ot.tid. (1930). Stortingstidende. Forhandlinger i Odelstinget. Oslo: Stortinget.Google Scholar

Samisk språkutvalg. (2016). Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. NOU 2016: 18. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Google Scholar

St.meld. nr. 13. (1997–98). Målbruk i offentleg teneste. Oslo: Kulturdepartementet.Google Scholar

St.meld. nr. 23. (1981–82). Kulturpolitikk for 1980-åra. Oslo: Kyrkje- og undervisningsdepartementet.Google Scholar

St.meld. nr. 27. (1986–87). Målbruk i offentleg teneste. Oslo: Kultur- og vitskapsdepartementet.Google Scholar

St.meld. nr. 35. (2007–08). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.Google Scholar

St.meld. nr. 53. (1991–92). Målbruk i offentleg teneste. Oslo: Kulturdepartementet.Google Scholar

St.tid. (1894). Stortingstidende. Kristiania: Stortinget.Google Scholar

Sundvolden-plattformen. (2013). Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/.Google Scholar

Berg, I. (2016). Då norsk vart eit eige spark. Språknytt, 44(1), 28–31.Google Scholar

Bjørhusdal, E. (2014). Mellom nøytralitet og språksikring. Norsk offentleg språkpolitikk 1885–2005. PhD thesis, Faculty of educational sciences, University of Oslo.Google Scholar

Bjørhusdal, E. (2016). Kritiske vegval for det norske språkregimet. Nytt norsk tidsskrift, 33(3), 183–194.CrossRefGoogle Scholar

Bjørnson, Ø. (2001). The Social Democrats and the Norwegian Welfare State: Some Perspectives. Scandinavian Journal of History, 26(3), 197–223.CrossRefGoogle ScholarPubMed

Brunstad, E. (2020). Det saumlause språkskiftet – om overgangar frå nynorsk til bokmål i Fjell. In Juuhl, G. K., Helset, S. J. and Brunstad, E., eds., Vilkår for nynorsk mellom barn og unge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, pp. 171–202.Google Scholar

Capoccia, G. and Kelemen, R. D.. (2007). The Study of Critical Junctures: Theory, Narrative, and Counterfactuals in Historical Institutionalism. World Politics, 59(3), 341–369.CrossRefGoogle Scholar

De Schutter, H. (2007). Language Policy and Political Philosophy. On the Emerging Linguistic Justice Debate. Language Problems & Language Planning, 31(1), 1–23.CrossRefGoogle Scholar

Dyrvik, S. (2011). Norsk historie 1536–1814. Vegar til sjølvstende. Oslo: Samlaget.Google Scholar

Erikson, R., Hansen, E. J., Ringen, S. and Uusitalo, H., eds. (1987). The Scandinavian Model: Welfare States and Welfare Research. Amonk, NY: Sharpe.Google Scholar

Haugen, E. (1969). Riksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20. århundre. Oslo: Universitetsforlaget.Google Scholar

Hoel, O. L. (2011). Norsk målreising II. Mål og modernisering 1868–1940. Oslo: Samlaget.Google Scholar

Hoel, O. L. (2016). Language Interest: Norwegian. In J. Leerssen, ed., Encyclopedia of Romantic Nationalism in Europe. http://romanticnationalism.net/viewer.p/21/56/object/122-159914.Google Scholar

Imsen, G. and Volckmar, N.. (2014). The Norwegian School for All: Historical Emergence and Neoliberal Confrontation. In Blossing, U., Imsen, G. and Moos, L., eds., The Nordic Education Model. Policy Implications of Research in Education. Vol. 1. Dordrecht: Springer, pp. 35–55.Google Scholar

Jahr, E. H. (2014). Language Planning as a Sociolinguistic Experiment: The Case of Modern Norwegian. Edinburgh: Edinburgh University Press.Google Scholar

Kildal, N. and Kuhnle, S.. (2005). The Nordic Welfare Model and the Idea of Universalism. In Kildal, N. and Kuhnle, S., eds., Normative Foundations of the Welfare State. London: Routledge, pp. 13–33.Google Scholar

Kuhnle, S. and Hort, S. E.. (2004). The Developmental Welfare State in Scandinavia. Lessons for the Developing World. Social Policy and Development Programme, Paper number 17. United Nations Research Institute for Social Development.Google Scholar

Kymlicka, W. (1995). Multicultural Citizenship: A Liberal Theory of Minority Rights. Oxford: Clarendon Press.Google Scholar

The Language Council of Norway. (2020). Minoritetsspråk. www.sprakradet.no/Spraka-vare/Minoritetssprak/Google Scholar

Lilleholt, K. and Gramstad, S.. (1983). Lov om målbruk I offentleg teneste. Med kommentarar. Oslo: Universitetsforlaget.Google Scholar

Manow, P. (2009). Electoral Rules, Class Coalitions and Welfare State Regimes, or How to Explain Esping-Andersen with Stein Rokkan. Socio-Economic Review, 7(1), 101–121.CrossRefGoogle Scholar

Mehrara, L. (2020). Seeking the Ideal of Universalism within Norway’s Social Reality. Social Inclusion, 8(1), 133–144.CrossRefGoogle Scholar

Minde, H. (2005). Assimilation of the Sámi: Implementation and Consequences. Aboriginal Policy Research Consortium International (APRCi), p. 196.Google Scholar

Myhre, J. E. (2008). Academics as the Ruling Elite in 19th Century Norway. Historical Social Research/Historische Sozialforschung, 33(2(124)), 21–41.Google Scholar

Myhre, J. E. (2012). Norsk historie 1814–1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Oslo: Samlaget.Google Scholar

Øzerk, K. and Todal, J.. (2013). Written Language Shift among Norwegian Youth. International Electronic Journal of Elementary Education, 5(3), 285–300.Google Scholar

Patten, A. and Kymlicka, W.. (2003). Introduction: Language Rights and Political Theory: Context, Issues and Approaches. In Kymlicka, W. and Patten, A., eds., Language Rights and Political Theory. Oxford: Oxford University Press, pp. 1–51.Google Scholar

Pierson, P. (2004). Politics in Time: History, Institutions, and Social Analysis. Princeton, NJ: Princeton University Press.CrossRefGoogle Scholar

Pierson, P. and Skocpol, T.. (2002). Historical Institutionalism in Contemporary Political Science. In Katznelson, I. and Milner, H. V., eds., Political Science: State of the Discipline. New York: W. W. Norton, pp. 693–721.Google Scholar

Pinto, M. (2009). Who Is Afraid of Language Rights in Israel? In Nachtomy, O. and Sagi, A., eds., The Multicultural Challenge in Israel. Boston: Academic Studies Press, pp. 26–51.Google Scholar

Samfunnsanalyse, Proba. (2014). Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. Rapport 2014–07.Google Scholar

Réaume, D. G. and Pinto, M.. (2012). Philosophy of Language Policy. In Spolsky, B., ed., The Cambridge Handbook of Language Policy. Cambridge: Cambridge University Press, pp. 37–59.CrossRefGoogle Scholar

Rubio-Marín, R. (2003). Language Rights: Exploring the Competing Rationales. In Kymlicka, W. and Patten, A., eds., Language Rights and Political Theory. Oxford: Oxford University Press, pp. 52–79.CrossRefGoogle Scholar

Sonntag, S. K. and Cardinal, L.. (2015). Introduction. State Traditions and Language Regimes: Conceptualizing Language Policy Choices. In Cardinal, L. and Sonntag, S. K., eds., State Traditions and Language Regimes. Montreal: McGill-Queen’s University Press, pp. 3–26.Google Scholar

Sønnesyn, J. (2020). Skulen som språkplanleggar: Kva seier ungdomsskuleelevar om vilkåra for å læra nynorsk som hovudmål? In Juuhl, G. K., Helset, S. J. and Brunstad, E., eds., Vilkår for nynorsk mellom barn og unge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, pp. 203–233.Google Scholar

Thingnes, J. S. (2021). Å velje eit minorisert språk: Mellom språkpolitiske ideal og språkleg realitet. Maal og Minne, 112(2), 42, 127–168.Google Scholar